Ta tiden du trenger.

Skrevet i April, 2011.

Rett til venstre for meg er et palmetre. Bak meg sitter to jenter og prater engelsk, den ene med en øst-europeisk aksent, den andre høres britisk ut. Jeg sitter på et lite trebord og har nettopp satt til livs crepes med banan og nutella servert av en colombiansk jente som ikke snakker et ord engelsk. Foran meg kan jeg se det krystallblå karibiske hav som strekker seg ut i horisonten, rammet inn av bergveggene som former bukta jeg sitter i. Stranda er hvit og fylt med mennesker i shorts og bikinier som nyter late dager som er varme nok til å senke tempoet i denne lille kystbyen til en brøkdel av tempoet vi har hjemme i Norge.

 

Det er noe magisk med steder som dette. Steder hvor livet går sin egen gang i sitt eget tempo, hvor du kan støte på stengte butikker midt på dagen fordi eieren bestemte seg for en siesta, og hvor du ikke har annet valg enn å senke ditt eget tempo. Hjemme i Norge går alt i toppfart mesteparten av tiden. Vi kjører raskere, vi går raskere, vi snakker raskere og vi tenker raskere. Vi forlater hjemme akkurat tidsnok til å ha akkurat passe tid til å komme oss dit vi trenger å være, og på tur fra A til B ignorerer vi livets små avstikkere og merker dem som distraksjoner, men sannheten er kanskje en annen?

 

“Stopp og lukt på rosene,” er en velkjent oppfordring verden over, og det er en god en. Ok, så lukter kanskje ikke roser så godt som alle skal ha det til, men prinsippet er like gjeldende likevel. Vi må ta oss tid til å nyte de små tingene i livet for å få mest mulig ut av det. Og i vår kultur er vi ikke alltid like flink til det.

 

Selvutviklingscoacher snakker ofte om å leve i øyeblikket. Å observere øyeblikket fremfor å fokusere på fremtiden eller fortiden er en kilde til økt selvtillit, økt lykke og økt fokus. Ta et øyeblikk til å gjøre det akkurat nå. Løft blikket fra disse ordene og se deg rundt, hvordan ville du beskrevet det som er og skjer rundt deg i mest mulig detalj om du snakket med noen som ikke var der? Legg merke til alle aspektene av det. Temperaturen, lukten, lyden, følelsene og teksturen av det som er rundt deg er ofte like viktig som de visuelle inntrykkene. Ta deg et par minutter til å gjøre det nå, før du leser videre.

 

Ok, så hva er poenget med dette innlegget bortsett fra den lille øvelsen?

 

Poenget er enkelt: Ikke alt du gjør trenger å lede et sted, ikke alt du opplever trenger å ha en mening, ikke alt du fokuserer på trenger å gi et resultat. Gjør det til en vane å lene deg tilbake, bevege deg saktere, og nyte de små avstikkerene som livet har å by på. Om de siste seks månedene i mitt liv har lært meg en ting, så er det at nettopp dette vil føre til en betraktelig stor forbedring av hverdagen din, uansett hvor fornøyd du var med den fra før.