En enkel boost for produktivitet.

Jonathan L. Thiesmeyer (Western Electric), Donald W. Thomas (Western Electric), Fritz J. Roethlisberger, William J. Dickson (Western Electric), og George P. Baker fra Harvard Business School, gjengen "bak" Hawthorneeffekten.

Jonathan L. Thiesmeyer (Western Electric), Donald W. Thomas (Western Electric), Fritz J. Roethlisberger, William J. Dickson (Western Electric), og George P. Baker fra Harvard Business School, gjengen «bak» Hawthorneeffekten.

Det er gjort mange studier på produktivitet, men få har vært så overraskende som da en fabrikk i USA begynte å eksperimentere med lysene sine..

På Western Electric Company i Chicago gjennomførte for mange år siden en studie for å se om deres arbeidere ville bli mer produktive dersom de økte belysningen i arbeidslokalet. Etter den første økningen av belysning så de riktignok at produktiviteten gikk opp i en periode etter endringen, så de forsøkte på nytt og økte belysningen enda litt mer – nok en gang med positive resultater. Så forsøkte de noe nytt. De sendte inn elektrikeren til å bytte ut lyspærene enda en gang, men denne gangen reduserte de belysningen. Til deres overraskelse førte dette til nok et midlertidig hopp i produktiviteten. Som et siste steg i denne studien sendte de elektrikeren tilbake. Denne gangen tok han ut lyspærene, og satte de tilbake. Dette medførte selvsagt ingen endring i lysstyrken i det hele tatt.

Og hva skjedde? Jo, nok en gang kom dette hoppet i produktivitet.

Så hva var det som egentlig skjedde her? Det vil for de fleste være ganske tydelig at lysnivået ikke var den avgjørende faktoren for den økte produktiviteten, og dermed må det ha vært noe annet som hadde skylden.

Denne effekten kalles i dag ofte Hawthorneeffekten (etter Western Electric Company’s opprinnelige navn «Hawthorne works»), og beskriver hvordan individer ofte vil endre eller forbedre et aspekt av sin oppførsel når de vet at deres prestasjoner/produktivitet blir observert. Grunnene deres for dette kan være mange, det kan handle om å ville fremstå som best mulig, om å ikke ville skuffe de som observerer dem, eller om å unngå negative konsekvenser ved å ikke prestere bra nok.

Selv idrettsutøvere og artister opplever ofte Hawthorneeffekten som en ekstra drahjelp når det er på tide å prestere på topp (forutsatt at de ikke lar seg påvirke av prestasjonspresset). En norsk toppidrettsutøver jeg jobbet med sa følgende:
«I dagene før konkurranse er formen min som regel toppet, men jeg er likevel aldri i nærheten av å prestere så godt som jeg gjør når publikum og tv-kameraene har sin oppmerksomhet rettet mot meg og alt på arenaen er lagt til rette for at jeg skal kunne prestere best mulig

Det denne idrettsutøveren merket var Hawthorneeffekten. Ved hjelp av både det økte fokuset fra andre på hans prestasjon, og følelsen av at andre hadde jobbet for å legge forholdene best mulig til rette for han, fikk han en ekstra mental boost som lot han prestere på et høyere nivå.

Så hvordan kan vi bruke denne kunnskapen for å øke produktiviteten i gruppene vi er medlem av, enten dette er jobb, frivillige organisasjoner, idrett eller til og med sosiale grupper?

Det viser seg at det ikke er den fysiske hendelsen av å bli observert som er den største faktoren her, men heller vissheten om å vite at man «blir sett» av de som står rundt og over en selv. En arbeider som føler at han/hun har sin leders oppmerksomhet, blir tatt seriøst, blir verdsatt og ansett som en viktig person på arbeidsplassen vil alltid jobbe for å være mer produktiv enn en arbeider som føler at dens nærmeste sjef knapt kan navnet deres. En idrettsutøver som føler at hun/han får personlig oppmerksomhet fra treneren vil alltid gjøre sitt beste for å prestere. En elev/student som får individuell tilpasset hjelp fra sin lærer vil alltid være mer tilbøyelig til å jobbe hardere enn han/hun ville gjort uten den individuelle oppmerksomheten.

For mange sjefer, ledere, trenere og lærere er dette ikke ny kunnskap, dessverre er det få som aktivt bruker dette konseptet i virkeligheten. De færreste ser hvor enormt stor verdi det ligger i å ta seg tid til de små tingene som å huske navn og vise personlig interesse (både privat og profesjonelt) i de som er «under seg» på rangstigen, eller å gjøre enkle ting som å spørre sine medarbeidere hva man selv som leder kan gjøre for å hjelpe arbeids-/prestasjonsmiljøet.

En salgsbedrift jeg jobbet med for et par år siden så en kraftig økning i sine salg etter at deres øverste leder gjorde det til et poeng å besøke alle ansattes kontorer/pulter minst en gang i uken for å bli kjent og for å be om tilbakemeldinger og ideer for bedriften. Han besøkte alle fra vaktmesterne til sine nærmeste medarbeidere, og motivasjonen og produktiviteten til de ansatte økte umiddelbart.

Er du flink nok til å gjøre dette med de du jobber med, trener eller underviser? Hvordan kan du bruke denne enkle kunnskapen til å hjelpe dine grupper prestere mer med et smil om munnen?

 

-Torkel

PS: Fra midten av desember åpner jeg nå plass i timeplanen min for nye bedriftskunder. Lurer du på hvordan jeg kan hjelpe din bedrift/organisasjon øke sin produktivitet og sine prestasjoner? Send meg en epost så tar jeg kontakt for en uforpliktende prat.