Om jeg hadde lest denne artikkelen for et par år siden, når jeg selv hadde TV, ville jeg smilt og sagt til forfatteren at, «joda, jeg vet at TV tar opp en del tid, men så ille er det da ikke.» Det var før jeg ga bort TVen min..
Jeg er for tiden i min hjemby Harstad på besøk for jul og nyttår. Dagene blir tilbrakt med familie og venner, og parkert i sofaen hjemme i stua hos pappa. Foran sofaen står det en TV, på bordet ligger det en fjernkontroll.
Når jeg flyttet fra Trondheim til Oslo sommeren 2009 bestemte jeg meg for å gi bort TVen min og kun ha en prosjektor tilgjengelig slik at jeg fremdeles kunne ha filmkvelder med venner. Det første året i Oslo hadde en av mine samboere plassert en stor flatskjerm på stua vår, så det hjalp meg lite, men så la jeg ut på reisefot i nesten ett år. Når jeg returnerte til Norge sommeren 2011 og flyttet inn et sted hvor det ikke sto en TV tilgjengelig for meg tenkte jeg ikke noe særlig over mangelen på TV siden jeg alt hadde vært uten på hele reisen min. Jeg tenkte ikke over det før jeg kom hit til Harstad for et par uker siden og løftet den fjernkontrollen av bordet for første gang.
Det var magisk. Kjedsomheten min fløy ut vinduet, og med min fars nye Canal Digitalboks var det ikke måte på hvor mange kanaler og programmer som var tilgjengelige for meg. Ferien har gått fort.
Jeg har også «ikke hatt tid» til å besøke flere av mine venner her oppe mens jeg har vært her (ok, det er ikke bare Tven sin feil), jeg har ikke gjort noe av arbeidet jeg hadde planlagt å gjøre, jeg har sjelden kommet meg i seng før klokken 4 på natta, og den beste trimmen jeg har hatt disse 2-3 ukene har vært to gåturer med bikkja..
Så uten noe mer smalltalk, la meg komme i gang og gi deg mine 8 beste grunner til at du skal kvitte deg med TVen:
- TV gir hukommelsestap.
Har du noen gang opplevd at når du legger deg om kvelden og ikke er veldig trøtt, så kommer du plutselig på hundrevis av småting du burde gjort eller har glemt å gjøre? Hvorfor kommer dette da, og aldri når man er våken og opplagt og det er tidlig nok til at man faktisk kan gjøre noe med disse tingene? Vel.. svaret gir seg selv – når vi aldri tillater oss selv ro og fred nok til å la hjernen vår jobbe med det den burde jobbe med, men slår på TV så snart vi har et ledig øyeblikk, så får vi aldri tid til å komme på disse tingene. Ikke før etter vi har lagt oss i hvert fall.. - TV er en av dine største distraksjoner.
Amerikanske forskere oppdaget at om du jobber med en oppgave og blir avbrutt, tar det deg gjennomsnittlig 64 sekunder etter distraksjonen er borte å komme tilbake til tankestrømmen du var i før du ble avbrutt. Mange liker å ha TV på som «bakgrunnsstøy», men er ikke klar over at 10 sekunders distraksjon, fordi man kaster et blikk på TVen for å få med seg hva som skjer, egentlig koster dem langt over et minutt i tapt arbeidstid. 
TV ødelegger dine sosiale prioriteter.
«Jeg kan ikke møtes på tirsdager, da går Frustrerte Fruer» husker jeg at en av mine venninner sa til meg når vi for et par år siden avtalte en fast dag i uka vi skulle lage middag sammen. Og hvem har vel ikke latt være å bli med på noe fordi de bare måtte se søndagsfilmen på TV2? Med TiVo og andre bokser som nå tar opp TV for oss er det enkelte som vil påstå at dette ikke er et problem for dem, men også disse må finne tid til å se alt det de tar opp, og det kan til slutt bli mange flere timer enn for de som ser show mens de går og derfor må prioritere hvilket show de skal se.- TV stjeler din produktive tid.
Sett deg ned i en sofa og se på veggen i 4 timer. Jeg føler meg ganske trygg på at du ikke vil klare det. Det er bortkasta tid. Uten TV og annen passiv underholdning som gjør det underholdende å sitte rett opp-og-ned i sofaen vil du ganske raskt begynne å kjede deg og bli rastløs, og før du vet ordet av det sitter du og planlegger eller organiserer andre ting som vil underholde deg eller fordrive tiden. Kanskje er det å møte venner, kanskje er det å ta husvasken, kanskje er det å endelig begynne på den boka du har lyst til å skrive, kanskje tar du deg en treningsøkt, eller kanskje dedikerer du mer av din energi til dine kjære. Uansett hva du velger er jeg ganske sikker på at du får mer ut av de 4 timene enn om du hadde brukt dem til å se Simpsons, Hotel Cæsar og Frustrerte Fruer. - TV ødelegger dine samtaler.
Slå av TVen (og rydd bort datamaskinen) og sett deg i et rom med en av dine nærmeste i et par timer. Slå deretter på TVen og fortsett samtalen. I hvilket tidsrom hadde dere de dypeste og mest givende samtalene? … Det var det jeg trodde.. - TV ødelegger energinivået ditt.
Ideen om å «hvile foran TVen» fungerer ikke så godt som folk tror. Hvor ofte har du satt deg ned foran TVen din for å hvile, og så følt deg full av energi en halvtime- time senere? Jeg tipper svaret er «nesten aldri» om du tenker deg om. Om du er sliten er ikke løsningen å la både hode og kropp bli paralysert av passiv underholdning over lengre tid. En powernap, eller en halvtime med enkel underholdning (en bok eller musikk, for eksempel), holder i massevis, og så er løsningen for økt energi å være fysisk eller sosialt aktiv. - TV reduserer søvnkvaliteten din.
Dette måtte jeg gjøre litt research på før jeg turte påstå, men det viser seg at det stemmer. I en artikkel jeg fant i Psychology Today står det at 76-89% av oss ser på TV i den siste timen før vi legger oss. Mye tyder på at denne gruppen mennesker (altså de aller fleste av oss) ofte eller i perioder får mindre søvn enn andre fordi de «må se ferdig» før de legger seg til tross for at de må stå tidlig opp dagen etterpå. Mindre søvn = mindre overskudd = lavere livskvalitet. (Og nå har vi ikke en gang nevnt hvilken påvirkning f.eks. adrenalin fra en skrekk- eller actionfilm kan holde deg våken lenge etter du har lagt deg.) - TV saboterer sexlivet ditt.
Den italienske sexologen Serenella Salomoni fant i en undersøkelse gjort med 523 par at parene som hadde TV på soverommet gjennomsnittlig bare hadde sex halvparten så ofte som parene som ikke hadde det. Er du villig til å gi opp halve sexlivet ditt for å snike inn en ekstra halvtime med TV hver kveld?
Jeg kunne fortsatt, jeg har et par punkter til, men i stedet velger jeg å avslutte her og overlate ordet til deg, kjære leser.
Har du noen tanker om hvordan TVen har en negativ effekt på folks liv? Har du noen erfaringer med å skaffe deg, eller kvitte deg med, TV? Del i kommentarfeltet under, så kan det fort være jeg føyer punktene dine til i denne artikkelen (med henvisning til deg som kilden selvsagt;).
-Torkel-
des 11
29
En god teknikk for nyttårsforsett.
Det nærmer seg nyttårsaften og jeg tar en pause fra juleferien for å skrive en liten artikkel. Mens julen er høytid for gaver, ribbe og nisser, er nyttår høytiden for målsetting og løfter. Men det kalles ikke mål eller løfter, det kalles nyttårsforsett.
I stedet for å legge ut i det lange og det breie om nyttårsforsetter slik mange andre har en tendens til å gjøre nå om dagene, tenkte jeg å holde det enkelt. Alt jeg vil gjøre er å tipse deg om en artikkel jeg skrev i September om hvordan man kan skape nye vaner på en lett måte, for det er vel egentlig det de aller fleste nyttårsforsett handler om?
Ta en titt på artikkelen her: http://www.torkelguttormsen.com/hvordan-skape-gode-vaner så vil du være mye bedre rustet til å lykkes dersom du bestemmer deg for å sette nyttårsforsett for i 2012.
Ha en god romjul videre, og en fantastisk nyttårsfeiring, så er jeg tilbake utpå nyåret med flere artikler!
-Torkel-
des 11
12
Hvordan skape en aktiv dag.
Jeg snakker ofte på mine seminarer og coachingtimer om viktigheten av å ha gode vaner, og for en stund tilbake siden skrev jeg artikkelen om 7 Vaner For en God Dag hvor jeg delte noen av mine favorittips for å gjøre dette. I denne artikkelen har jeg lyst til å utdype litt på punkt nummer 5, rett og slett fordi jeg stadig oppdager hvor ufattelig effektiv denne teknikken er både for meg, mange av mine venner og mange av mine klienter.
I den originale artikkelen står punktet beskrevet som følgende:
Aktiver kroppen din.
Fysisk aktivitet er den beste måten å føle seg vel på. Ta trappen i stedet for heisen, gå til butikken i stedet for å kjøre, eller kom deg ned på gulvet å ta noen armhevinger innimellom. Dette burde selvsagt komme på toppen av regelmessige treningsøkter. Om du trener 20 minutter to-tre ganger i uka, eller to timer fem ganger i uka er opp til deg, men regelmessig trening vil produsere endorfiner og testosteron som både får deg til å føle deg bedre på generell basis, og øke din selvtillit.
Men, det er mer til saken enn bare dette, og denne artikkelen skal ikke handle om trening, men om å holde seg i bevegelse, ikke få det for komfortabelt.
Hvor mange ganger har du for eksempel opplevd å komme hjem fra jobb eller skole, litt sliten men ved godt mot likevel. Så setter du deg ned i sofaen, slår på tv’en og synker ned i sofaputene. Og så plutselig kjenner du hvor sliten du egentlig er. Bare noe så enkelt som å lage middag virker slitsomt, og du orker ikke en gang å tenke på å trene, eller ta deg en dusj, skifte og dra ut for å møte venner. I kveld skal du hvile, så får du heller finne på noe til helga når du har fri…
Og dette er det lettvinte scenarioet. Den situasjonen det er lett å endre på. Verre er det når dette er en såpass stor vane for deg at det virker uunngåelig, når du er så vant til å gå i zombiemodus på sofaen at det godtas som en selvfølge etter jobb.
Men, uansett hvilken kategori du er i så finnes det en enkel løsning. Den er enkel i så måte at det ikke er spesielt komplisert å få til, men den kommer til å kreve litt viljestyrke.
Her er løsninga: Ikke sett deg ned og ha det komfortabelt før du er i gang med noe morsomt/produktivt/interessant. Og det første steget er å ha en plan, og vite hva du skal bruke dagen din på.
La oss si at du jobber til klokken 18 på onsdager, og har planlagt at du skal både trene og treffe venner før du tar kveld klokken 23. Derfra er det enkel planlegging for å unngå sofafella. Når du kommer hjem fra jobb går du rett på kjøkkenet og lager mat, i stedet for å synke ned i sofaen med mat og TV setter du deg ved kjøkkenbordet hvor det ikke er stor fare for å sovne. Etter middag pakker du treningsbagen og drar ut på besøk til dine venner. Å gå inn i zombiemodus hjemme hos andre, eller på en kafe, er vanskeligere enn å gjøre det hjemme hos deg selv. Etter et par timer med dine venner har maten sunket, kroppen fått slappet litt av og hodet fått våknet, så du beveger deg til treningssenteret og unnagjør en times tid med aktivitet. Vel hjemme kan du gå inn i zombiemodus med god samvittighet, for nå er det bare en times tid til du skal legge deg uansett. Og jeg kan love deg at du vil sove godt.
Den første uka eller to kan dette kreve litt innsats. Enkelte dager vil være tyngre enn andre og det blir et ork å dra seg ut av sofaen og komme i gang, men veldig raskt blir dette en av dine gode vaner, en vane som gjør at du får maksimalt ut av hverdagen – og dermed ut av livet. Jeg kan utvilsomt si at dette er den vanen som i størst grad dikterer hvor produktive mine dager er, og hvor god samvittighet jeg legger meg med om kvelden.
des 11
8
Hvordan få «ja».
Gjennom mesteparten av livet mitt har jeg blitt «beskyldt» for å ha utrolig flaks på de fleste områder. «Alt ordner seg bare for deg, Torkel» har folk sagt helt siden livet begynte å dreie seg om mer enn tegneserier, fargeblyanter og legoklosser. Og på en måte har de hatt rett, ting har ordnet seg for meg, men ikke fordi jeg treffer på 100% av forsøkene mine. Jeg treffer ikke på 80% heller, sikkert ikke en gang 50% om du virkelig går i dybden på det.
Og jeg er ikke unik. Gjennom livet, og spesielt de siste 5-6 årene, har jeg møtt på en mengde mennesker som har vært så vellykket at selv jeg har vært fristet til å anklage dem for å ha vært født med gullhår eller ha gjort en avtale med djevelen. Hver gang de er avhengig av at ting «går i deres retning» for å lykkes, hver gang de trenger å få et ja fra andre eller få noen til å ta en avgjørelse som vil gi dem det de trenger, så får de det. I hvert fall tilsynelatende hver gang.
Det er nemlig en ting som går igjen hos de aller fleste av disse menneskene, det samme prinsippet som jeg selv forsøker å leve etter så godt jeg kan, og som kanskje også er et godt råd for de av dere som liker å gamble:
Øk oddsen, og spre risikoen.
La meg forklare litt bedre hva jeg mener.
Spre risikoen:
Dersom målet ditt (uansett om det er det store livsmålet, eller et av de mindre målene du har foran deg akkurat nå) er avhengig av at andre mennesker fatter visse beslutninger for at du skal nå det er det dumt å sette alle pengene sine på en hest. I stedet sprer vi risikoen ut blant flere mennesker som kan ta den samme avgjørelsen helt fra starten av, for å øke sannsynligheten for at vi får et ja der vi trenger det. La oss ta et par håndfaste eksempler:
Per har skrevet sin første bok, la oss si en biografi om en person som for øyeblikket nyter stor status i samfunnet, og ønsker å få denne utgitt via et forlag. Han vil helst at et av de store forlagene skal kjøpe boken hans, men vet at det ikke er opp til han lengre. Så for å spre risikoen sin (og minimere tiden før han får den endelige avgjørelsen) sender han derfor inn bokene sine til alle forlagene i Norge som gir ut denne typen bøker. På denne måten effektiviserer han tilbakemeldingsprosessen, samtidig som han øker sjansen for at noen skal si ja før personen i boken faller ut av offentlighetens søkelys.
Pia er student og trenger å tjene mer penger. Hun har en deltidsjobb, men får ikke nok timer til å dekke sine utgifter. Hun forfølger derfor flere alternativer samtidig: 1. Hun snakker med sin sjef og ber om flere timer/høyere lønn, 2. Hun søker flere/nye deltidsjobber. 3. Hun forfølger andre muligheter som inkluderer «uregistrert» arbeid som barnepass og hundelufting.
Øk oddsen:
Å øke oddsen er det samme som å maksimere sannsynligheten for at du skal få et ja fra den eller de nødvendige personene. Her vil det selvsagt være ulikt fra situasjon til situasjon hvordan du best gjør dette, men den felles regelen er å være forberedt og tenke taktisk.
Per får forespørsel om et møte med en redaktør som er interessert i å snakke om boken. For å forberede seg best mulig gjør han research både på forlaget, redaktøren og prosessene etter at boken er solgt til forlaget men før den er utgitt. Per vet nemlig at det ikke bare handler om å selge boka, det handler også om å vinne over mennesker privat. Ingen vil inngå en avtale med noen som de blir usikre på.
Pia undersøker sine muligheter på jobbmarkedet før hun går til sjefen sin. I stedet for å ta samtalen når han tilfeldigvis går forbi henne på jobb ber hun om et møte på hans kontor for å øke fokuset og la han skjønne at hun ønsker å snakke om noe viktig. Der presenterer hun situasjonen sin, og stegene hun tar for å gjøre noe med det. Hun øker oddsene for å få et ja ved å vise sin sjef at hun også har, eller i det minste forfølger, andre muligheter som kan føre til ekstraarbeid for han (erstatte henne dersom hun er tvunget til å skifte jobb) og at dette er noe hun har bestemt seg for å gjøre.
Per og Pia er i to helt ulike situasjoner, men baserer seg på de samme prinsippene. De øker sannsynligheten for å få svaret de ønsker ved å være godt forberedt og presentere sine ærender på best mulig måte, og de sprer risikoen ved å oppsøke flere kilder samtidig. Om de får nei fra en kilde, har de fremdeles andre som kan bringe dem avgjørelsen de ønsker.
Så hvordan kan du spre din risiko, og øke dine odds til å få svaret du ønsker?
des 11
7
En takk.
Dette er egentlig bare en post for å takke de oppmøtte på seminaret mitt i Oslo på søndagen (men dere andre må selvsagt gjerne lese videre dere også;). Det var en fin atmosfære, mange hyggelige nye ansikter og ikke minst mange gode tilbakemeldinger i etterkant som jeg har satt stor pris på.
Det lå forresten mer bak det seminaret enn det dere kanskje opplevde. Forberedelsene var et lite mareritt, for å si det rett ut. For første gang på veldig lenge lot jeg nemlig noen andre ta seg av markedsføringen, planleggingen og logistikken, noe som førte til at det ble mye stress i siste liten for å få alt på plass og nok mennesker i salen til at seminaret ble et bra et. Men det ordnet seg, slik det alltid gjør om man bare senker skuldrene og håndterer utfordringene som dukker opp på best mulig måte, og jeg storkoste meg.
Nå er det snart jul, og neste event er derfor ikke før i januar. Da kjører jeg i gang med en to dagers lang workshop som vil omhandle mine suksessirkler, en metode som vil hjelpe deg til å ta kontroll over tilnærmet alle elementer i livet ditt som holder deg tilbake fra å leve akkurat slik du vil, og gjøre disse tingene din største støtte fremfor din største hindring.
På denne workshopen vil det være både undervisning i grupper, og jobbing med deltakernes individuelle mål og utfordringer. Vi vil sette opp langsiktige steg-for-steg planer sammen med hver enkelt deltaker og sørge for at det til slutt ikke er noe som står mellom deg og drømmen din. Vi har også oppfølging en måned i etterkant av workshopen for å sørge for at du fremdeles jobber med din egen fremgang.
Les litt mer om workshopen her, så ses vi forhåpentligvis om ikke veldig lenge!
-Torkel-
Jeg sendte denne artikkelen ut til mailinglisten min i går (står du ikke på den? Meld deg på via menyen på høyresiden av nettsida her!). Vanligvis ville jeg dermed ikke postet den her, siden tanken bak mailinglisten er at de som virkelig ønsker å få med seg hva som skjer skal få litt ekstra bonuser, men jeg har fått tilbakemeldinger på at det er en såpass viktig artikkel, at jeg gjør et unntak denne gangen. Enjoy!
—–
Fra vi er små læres vi opp til å tvile på oss selv. Janteloven regjerer i potetlandet Norge og fra barnsben av får vi vite at vi ikke skal skille oss ut, ikke skryte, ikke vise oss frem. ”La nå Per få vinne litt siden du er så mye flinkere enn han,” er mye mer hørt enn, ”Per, kom hit så skal vi trene litt sammen slik at du kan bli like flink som Pål!” Er det virkelig bedre å be de flinke om å holde tilbake, enn å hjelpe de mindre flinke til å mestre ting bedre?
”Det er typisk norsk å være god,” sa Gro Harlem Brundtland i sin tid og skapte ramaskrik, for hvem er vel vi som kan si slike ting om oss selv? Men hun hadde rett, det ER typisk norsk å være god. Faktisk er det typisk menneske å være god. Vi har alle våre styrker, vi har alle ting vi kan briljere på med bare litt ekstra innsats og trening, og vi har alle et indre ønske om å faktisk være best i noe. Så hvorfor insisterer vi på å fortelle oss selv det motsatte?
Om du tror du er sjenert, en sinke eller en upopulær tjukkas. Ja så er du det. Andre mennesker vil plukke opp på din manglende tro på deg selv, på din lave selvtillit og på din manglende kjærlighet for den du er. Du vil skape deg selv i ditt eget bilde.
Om du derimot VET at du er en person av kvalitet, en som er flink til det du er flink til og som har alle muligheter til også å bli flink til de tingene du i dag ikke mestrer er du god t på vei. Om du godtar deg selv for den du er og ikke skjemmes over at du har holdt deg selv tilbake så lenge som du har gjort, men omfavner din egen avgjørelse om å gjøre noe med dette – da er du en vinner! Du MÅ ikke være verdens beste i alt, det holder i massevis at du har tatt et standpunkt om at du skal håndtere alle utfordringer som kommer din vei, og nyte alt det positive du finner i ditt liv.
Vær komfortabel med den du er i dag, innse at det er ikke bare greit, men helt naturlig og forventet at du har dine mangler og svakheter. Innse at du ikke må nå et visst mål for å være lykkelig. Dersom du klarer utvikle en egenaksept og lykke med den du er i dag vil målene dine ikke bare bli lettere å nå, men du vil få all den hjelpen du kunne ønske deg på veien dit!
Det hele koker ned til dette: Om du ikke er fornøyd med livet ditt og den du er, er den mest effektive måten å endre på livet ditt og deg selv nettopp å bli fornøyd med deg selv til tross for disse tingene! Så snart du virkelig er glad i deg selv, vet at du er et bra menneske og har innsett at du faktisk ER flink på en hel masse ting, vil de endringene du ønsker gjøre bli ufattelig mye lettere! Du vil subkommunisere til menneskene rundt deg at du er en person av verdi som er verdt å ha i livet sitt, og du vil ikke minst føle deg fantastisk mye bedre. Og til syvende og sist er det vel akkurat det alle våre mål og ønsker dreier seg om?
-Torkel-
PS: Har du husket på å sende din påmelding til seminaret førstkommende søndag? Alle må melde seg på i forkant, selv om de foretrekker å betale kontant i døra.
nov 11
26
En liten video.
Hei! Beklager at det ikke har kommet noen oppdateringer her på en liten stund, den siste uken har vært vannvittig travel med tanke på jobb og siden jeg kjører en 30 timers workshop denne helgen har jeg nok neppe tid til å komme med neste innlegg før på mandag – men det kommer!
I mellomtiden kan dere få ta en titt på en video som noen satte sammen til meg med utdrag fra Morten Hake Summit 2010, en større internasjonal konferanse som jeg snakket på i Oslo i fjor, så snakkes vi igjen på mandagen!
nov 11
18
Hvordan påvirke andres humør.
Det er ikke bare ditt humør som påvirker hverdagen din, men også humørene til menneskene som er rundt deg. Mange mennesker føler at dette er noe som er utenfor deres kontroll og lar andre menneskers humør påvirke dagen deres i stor grad, men i sannhet er det helt opp til deg i hvor stor grad andre mennesker kan påvirke ditt humør.
I dag vil jeg derfor snakke om en ferdighet som er veldig viktig i ethvert sosialt forhold, det er noe som er så opplagt at når du først leser det kan det hende det føles som den største selvfølge i verden. Men når du så tenker litt over det vil du innse at selv om det er opplagt og selvfølgelig, er det langt fra alltid du gjør dette slik det burde gjøres, og det er da du virkelig kommer til å mestre dette.
Det jeg ønsker å dele med deg i dag, er en veldig enkel teknikk for hvordan vi på best mulig måte kan påvirke noens humør, og jeg skal summere det hele opp i en enkel setning:
Den beste måten å hjelpe noen inn i et nytt humør på – er å være i det humøret selv!
”Du har en sånn utrolig beroligende effekt på meg,” har jeg hørt mange ganger, ”jeg blir så avslappa med en gang jeg er rundt deg.” Mine venner og venninner kommer ofte til meg med problemer. De er gjerne irriterte, sinte, oppgitte eller frustrerte, klassiske eksempler på humør som ikke er spesielt produktive når det gjelder å finne løsninger på problemer. Min fremgangsmåte for å hjelpe disse er veldig enkel: Jeg setter meg selv i et avslappa, laidback og rolig humør. Jeg snakker lavt, rolig og sakte. Beveger meg med store, rolige bevegelser, og smiler avslappa. Det tar ikke lange tiden før mine venner senker skuldrene og følger mitt eksempel.
Mennesker er ”programmerte” til å følge humør og oppførsel til menneskene rundt seg. Fra et evolusjonært perspektiv var dette viktig for å passe inn i stammen man tilhørte og sørge for at man ikke ble kastet ut. For bevis på denne påstanden kan du ta en titt på fotballsupportere, mennesker i festlige lag, eller bare tenke etter hvor mange ganger du selv har latt deg rive med i noe bare fordi menneskene rundt deg var veldig engasjert i det dere drev med. Har du noen gang hatt mennesker i ditt liv som fikk deg til å føle deg glad/trist/sint bare de kom i nærheten av deg? Dette er ofte mennesker med en sterk utstråling av sitt eget humør og sitt eget verdensbilde, og dine emosjoner var et resultat av akkurat dette kombinert med at du ble vant til å følge vedkommendes humør.
Denne mekanismen er veldig lett å bruke bevisst, og veldig kjekk i sosiale interaksjoner. Når jeg sitter i et møte med en potensiell arbeidsgiver sørger jeg for å sette meg i et avslappa men optimistisk og engasjert humør. Når jeg snakker med en person jeg er interessert i å bli bedre kjent med sørger jeg for å være munter, positiv og imøtekommende. Når jeg prater med en venn som trenger å muntres opp, sørger jeg for å være glad og leken (uten å overdrive det til den grad at det blir frustrerende).
Om du kartlegger hvordan du oppfører deg i dine ulike humør kan du fremkalle dette humøret når du måtte ønske det. Begynn å legg merke til hvordan du oppfører deg når du er glad, hvordan tenker du, hvordan beveger du deg, hvordan snakker du, hvordan sitter eller står du, hvordan puster du, og så videre. Gjør det samme for alle andre humør som er hensiktsmessig for deg å kunne fremkalle på kort varsel. Når du trenger det humøret kan du nemlig bringe det frem når som helst ved å kopiere de tingene du har kartlagt tidligere. Når jeg begynte med dette gikk jeg rett og slett rundt med notisblokk og tok notater, i dag har vi smartphones og alle mulige andre hjelpemidler som gjør det enda lettere, så du har ingen unnskyldninger for å ikke prøve dette.
Likevel. Du kan til syvende og sist aldri bestemme hvilket humør de rundt deg skal være i, men du kan gjøre ditt beste for å legge til rette forhold som vil få dem til å velge dette humøret selv.
Eksperimenter med dine venner, kolleger og kjente. Du vil raskt oppleve at det er utrolig lett å påvirke andres humør dersom du bare holder på ditt eget. Med litt trening vil du kunne sette nærmest hvilken som helst samtalepartner i nærmest hvilket som helst humør på ganske kort tid, og det er en ferdighet som vil være gull verdt for å skape en bedre hverdag både for deg og de rundt deg!
-Torkel-
nov 11
15
Ta deg tid til mennesker.
Mennesker er sosiale dyr. Vi er såpass avhenging av sosial kontakt at studier viser at barn som utsettes for (svært) lite fysisk og sosial omgang med andre mennesker utvikler seg saktere både fysisk(!) og mentalt enn andre. Likevel har det moderne mennesket designet et samfunn fullt av fremmede som vi passerer hver eneste dag uten så mye som å utveksle øyekontakt med. Mange føler seg som fremmede i sin egen by. De smygkikker på attraktive mennesker, ignorerer tilsynelatende uinteressante mennesker og unngår alle som ser fremmede/skumle/rare ut. Mange snur til og med og går en annen vei om de ser noen på butikken som de kjenner, men ikke kjenner godt!
Ved å gjøre dette oppnår vi kun en ting, vi isolerer oss selv sosialt. Det er selvsagt vel og bra å ha vår gruppe venner og familie som vi trives med og tilbringer mesteparten av vår tid sammen med, men ved å kun holde oss til denne gruppen utelukker vi et hav av andre muligheter og opplevelser samtidig.
Når var sist gang du slo opp en samtale med noen du ikke kjente, bare fordi du kunne?
Alle mennesker har noe interessant å fortelle, og alle samtaler kan ha verdi i seg både for deg og din samtalepartner, men det vil være opp til deg å finne denne verdien – å starte denne samtalen.
Jeg husker en gang for flere år siden når jeg skulle fly fra Trondheim til Oslo. Jeg var i et selskapssjukt humør og håpet at det skulle sette seg noen på min alder ved siden av meg som jeg kunne bli kjent med. Noen minutter etter jeg hadde spent meg fast i flysetet mitt kom en gammel dame og satte seg ved siden av meg. Og når jeg sier gammel, så mener jeg gammel. Hun var krokrygget, rynkete, grå i håret og så ut som hun minst var en oldemor. Men, jeg var pratesjuk og tenkte at om ikke annet så var det jo vanlig høflighet og hilse på min medreisende.
«Heisann! Reiser du bort, eller reiser du hjem?»
«Jeg skal bort for helgen jeg.»
«Aha. Besøke familie i Oslo kanskje?»
«Familie? Neida, dem ser jeg nok i ukene. Jeg skal til Oslo og drikke vin og gå på teater!»
Jeg ble fascinert og fortsatte samtalen. Når flyet gikk inn for landing i Oslo en knapp time senere hadde jeg ikke lagt merke til at vi hadde tatt av en gang. Dama hadde fortalt meg om sitt liv i teater de siste årene, om sin ungdom på bygda, og om sitt voksne liv på fraktebåt sammen med sin avdøde mann, kapteinen. Hun fortalte historier om orkaner og skypumper, aligatorer på dekk, og eventyr de såvidt slapp unna med livet. Det var rett og slett den mest spennende samtalen jeg har hatt på et fly noen sinne. Vi tok farvel ved bagasjeutleveringen, og selv om jeg aldri fikk navnet hennes fikk jeg en fantastisk historie å fortelle.
Og mer skal det ofte ikke til.
For å maksimere hverdagen, få mest mulig ut av hver eneste dag og gi deg selv minner som vil følge deg for resten av livet, er omgang med andre mennesker bortimot obligatorisk. Min oppfordring til deg er derfor å begynne å ta deg tid til menneskene du ser rundt deg i hverdagen. Ta kontakt og bli vant til å slå opp en samtale der hvor det føles riktig, du aner ikke hvor det kan lede!
En av leserene på denne bloggen sendte meg for litt siden en historie som hun har gitt meg lov til å dele med dere, og den er nok et fantastisk eksempel på hvordan noe så lite som en samtale kan ha massiv innflytelse både på ditt og andres liv. Les, og kommenter gjerne i kommentarfeltet under.
—
Går du bare forbi?
En kald vinterdag tok jeg turen fra min daværende leilighet i Hønefoss og ned til Oslo for et møte jeg gledet meg stort til. Vi hadde avtalt å spise ute ved nasjonalteateret kvelden før, men avtalte aldri tidspunkt. Siden det var begrenset hvor mange busser som gikk Hønefoss-Oslo på lørdager, tenkte jeg å ta en buss på ettermiddagen slik at jeg visste at jeg ville være i tide, selv om jeg ennå ikke hadde fått kontakt med henne som jeg skulle møte. Ved 1600-tiden var jeg vel fremme på Oslo S, sendte melding til person X med beskjed om at jeg var ankommet, og tok meg ut på Karl Johan for å vindushoppe litt i mellomtiden. Ettersom timene gikk fikk jeg aldri noe svar. Jeg ringte, men kom til svareren. Vi hadde jo avtalt kvelden før? To timer gikk over i 3, og vinterkulden gjorde det utrivelig å tråkke i gatene alene. Jeg tok med inn på Oslo S igjen. Etter det som kjentes som en utrolig lang time, bestemte jeg meg for å finne buss mot Hønefoss igjen. Klokka var nå 1930. Avgangsskjermen viser et blinkende felt ”Hønefoss 2030 gate 29” , og jeg bestemmer meg for å ta denne. Sender en siste melding person X om det fortsatt var aktuelt med å treffes, og setter meg ved gaten.
Ingen svar. Da det er rundt 20 min til bussen min skal gå, og jeg sitter alene ved gate 29, får jeg plutselig en tanke om at jeg skulle inn på Rimi. Ikke var jeg sulten, ikke var det noe jeg hadde lyst på, men jeg skulle inn på Rimi.
Da jeg kom inn, ser jeg en kvinne sitte på en bruskasse ganske nær åpningen gråtende. Hun sitter der alene, hun legger hodet i fanget. Folk går forbi. Noen ser rart på henne, noen sender lange blikk og nøler over hva de skal gjøre, for så å gå videre. Den åpenlyse gravide magen hennes er umulig å ikke legge merke til. Fortvilelsen hennes kommer ut i store hulk som skjærer i det ellers store lokalet. Men hun sitter der alene. Hvor lenge har hun sittet der? Hvorfor sitter hun der?
”Kan jeg hjelpe deg med noe?” sier jeg i det jeg går forbi.
”Neida, takk for at du spør. Det går bra.” ler hun, tydelig flau over sin egen situasjon.
”Sikker?” spør jeg igjen, da jeg egentlig ikke vil forlate henne sånn.
”Jada, det går bra.” smiler hun gjennom tårene.
Jeg går litt rundt i butikken, usikker på hva jeg egentlig skulle der.
Går tilbake til dama som fortsatt gråter.
”Du, er du sikker på at det ikke er noe jeg kan gjøre?” sier jeg.
”Jeg har bare hatt en dårlig dag.” sier hun.
”Vel, det har jeg også, så hva med at vi går ut herifra? Jeg skal kjøpe en skrivebok (ikke vet jeg hvor den ideen kom ifra) , hva med at du gjør det samme? Jeg finner at å kjøpe en ny skrivebok hjelper når man er lei, det blir litt som en ny start.”
Den fremmede damen ser på meg som om hun nøler veldig over hvem jeg egentlig er.
”Takk” svarer hun til slutt. Hun reiser seg og ler av seg selv da hun setter bort bruskassa, og blir med meg bort til hylla med skrivebøker.
Jeg tar en til meg selv, og en til henne. ”Kom så går vi og betaler, og får oss ut av denne butikken.”
Med hver vår bok i hånda går vi til en kiosk for å kjøpe noe å drikke. Jeg får vite at toget hennes går om en time. Jeg sier at jeg skal sitte med henne til det.
”Hvor lenge satt du der inne?” spør jeg. ”Tja.. vet ikke, litt over en halvtime, kanskje?” Jeg får vite at hun jobber i nærheten, og hadde sluttet klokken 19 før hun kom ned på Oslo S for å ta tog hjem. Hun hadde ikke kommet seg på det første toget. I en time sitter vi med hver vår flaske leskedrikk på en benk. Hun forteller meg om hva som førte til at hun satt gråtende alene på en Rimi butikk midt på Oslo S.
Fortvilelsen av å være alene med et barn etter å ha trodd at du endelig skulle få det livet du ønsket deg. Om hvordan partneren hennes hadde urettferdig behandla henne, og hvor rådløs hun følte seg. Jeg fikk henne til å åpne den nykjøpte skriveboka og ba henne skrive på første siden ”Jeg bestemmer selv over mitt liv. Jeg fortjener å ha det bra.” Jeg får vite hennes mørke tanker, og vi prøver sammen å gjøre dem lyse. Den nye skriveboka skal hun bruke til å minne seg selv på de tingene hun har lett for å glemme da fortvilelsen tar over. Tiden har gått fort, toget hennes går snart nå. Vi reiser oss og introduserer oss til hverandre for første gang . ”Camilla” rekker jeg ut hånda. ”Maren” møter hun hånden min. Hun smiler. Et varmt, oppriktig smil med et håp jeg ser for første gang den kvelden. I det hun snur seg og går vet jeg at jeg mest sannsynlig aldri vil treffe denne dama igjen. ..bussen min hadde jeg mista for lengst! Og at jeg hadde fått svar med henne som egentlig skulle møte meg med beklagelse oversåg jeg totalt. Et tilfeldig møte. En tilfeldig skjebne. En hjelpende hånd. Et smil.
nov 11
13
«Den virkelige verden»?
I skrivende stund er det søndag kveld og jeg er i ferd med å avslutte nok en helg. Ikke det at helg betyr så veldig mye for meg personlig, som har såpass varierte arbeidstider som jeg har, men helgen betyr mye for mange rundt meg. Det er i helgene folk flest har tid til å møtes, være sosial og koble av fra «den virkelige verden» som noen beskrev det som til meg i går med et snev av oppgitthet.
Men, hvorfor skal det være slik at helgene eller feriene er unntaket til «den virkelige virkelige verden»? Hvorfor skal den virkelige verden for mange preges av slitsomme, kjedelige eller lange dager på jobb eller skole, etterfulgt av en ettermiddag foran TV’en og så ei litt for kort natt før det hele starter på nytt igjen?
Skremmende mange går gjennom livet som roboter 5 dager i uken, og først lørdag og søndag slipper de verdens vekt fra skuldrene sine og tillater seg å kose seg, ha det gøy eller bare slappe av. Dette virker som en helt feil prioritering for meg. Det betyr at 70% av livet vårt blir tilbrakt i en verden som ikke er slik vi vil at den skal være.
Nå vet jeg jo selvsagt at alle nesten må ha en inntekt for å overleve, og alle kan bare ikke slutte å gå på jobben bare fordi det er kjedelig (med stengte matvarebutikker hadde det blitt vanskelig for de fleste av oss å overleve i lengden), men at man har en jobb er ingen unnskyldning for ikke å leve livet fullt ut også i ukedagene.
Over de neste ukene vil jeg publisere en rekke artikler med fokus på nettopp dette, fokus på hvordan vi i større grad kan gjøre mer ut av livet enn mange av oss gjør. Hvordan vi kan bryte ut av rutinene vi har skapt for oss selv som gjør oss til arbeidszombier, og hvordan vi kan maksimalisere livet uansett hvor «travelt» det egentlig er. For de spesielt interesserte vil jeg også holde et seminar i begynnelsen av desember med nettopp dette som tema: Hvordan skape et større liv. Men jeg lover å ikke reklamere for det i alle innleggene mine fremover likevel 
Så la oss starte med et enkelt spørsmål. Det er et spørsmål jeg gjerne vil at du skal stille deg selv (og du må gjerne svare på det i kommentarfeltet her også), nemlig: Hvilke steg kan du ta allerede i morgen, på den forhatte mandagen, for å få enda mer ut av livet ditt hver eneste dag?